Mager vaniljekesam med lune eplebåter

Utrolig godt til frokost, lunch eller kvelds<3

Mager vaniljekesam med lune eplebåter

♦Del et helt eple i båter  ♦Krydre de med kanel  ♦Stekes ved 200€ i ca. 10 min ♦Toppes med en lukket neve cashewnøtter

 

Starten på vår nye hverdag

 

 

Fra å være en familie på tre ble vi plutselig en familie på fem som skulle fungere her hjemme. 

Dagene ble litt snudd på hodet i starten, vi alle skulle bli vant med den nye tilværelsen her hjemme, denne gangen var det ikke bare mor og far som skulle bli vant med spedbarnstiden, nå hadde vi også en storesøster som skulle ta del. 

De fire første dagene hjemme fra sykehuset var de mest slitsomme, jeg jobbet aktivt med å samkjøre de to små med amming for å unngå at jeg skulle bli sittende hele dagen med amming. Det gikk til en viss grad bra, melkeproduksjonen var på topp. Når guttene ble født var Max 2300 g., siden han hadde en fødselsvekt på under 2500 g. måtte han mates hver tredje time, dette ble veldig stressende. For det var ikke alltid like lett å få han våken nok til å die effektivt på puppen, han sovnet hele tiden under måltidene.

Dette ble til stor bekymring for meg, jeg var redd han ikke fikk i seg nok mat. Samtidig som jeg skulle amme begge to i tvillingstilling ble jeg helt låst med hendene. Jeg måtte ha hjelp til å legge til begge to på puppen, jeg måtte hele tiden sitte å holde de på plass for at de ikke skulle skli unna. Dette førte til at jeg satt med skuldrene langt opp til ørene og anstrengte meg. Som igjen førte til smerter mellom skulderbladene.

 Med andre ord, jeg klarte ikke å slappe av og kose meg med ammingen. For meg ble det hele bare et stort stress.

Jeg gråt en del, og dette var ikke de såkalte barseltårene. Dette var vonde tårer, jeg koste meg ikke. Jeg klarte ikke nyte det å være nybakt mor til to søte små, samtidig som Storesøster skulle få oppmerksomhet av mammaen sin også.

Jeg var ikke noe god kjæreste, jeg kjeftet som bare det og stemningen her i hjemmet var ikke noe koselig. Det å innse at jeg var på god vei inn i en fødselsdepresjon var hardt og trist. Det var dette jeg skulle passe på at ikke skjedde. Jeg sa tidlig til meg selv i svangerskapet at denne gangen skulle jeg ikke niholde på ammingen for alt det var verdt, kjente jeg at det ble for masse til meg skulle jeg gå over på flaske. Har ikke mor det bra, så har ikke barna det noe bra heller.

 Jeg tok meg selv i å niholde på ammingen, jeg hadde prøvd ved flere anledninger på sykehuset å ta opp det med å kunne delamme, fordi jeg kjente det når jeg var der at fullamming kunne bli tungt. Men helsepersonell er godt utdannet til å snakke deg bort fra disse tankene. Så hver og en jeg pratet med om dette fikk meg til å prøve litt mer også enda litt mer.

Men etter fire dager hjemme med dårlig stemning og frustrasjon ble valget tatt. Jeg valgte å gå over på flaske. Først tenkte jeg å delamme, men etter en dag med delamming kjente jeg at flaske var ganske så befriende. Endelig kunne jeg senke skuldrene og se et lite lys i tunellen.

Jeg følte at jeg kunne få puste litt igjen, og bare følelsen av å kunne gå ut døra uten barna bare for å lufte hode litt, uten å være stresset for at det kom en telefon om at barna plutselig var sultne igjen. Den følelsen var god. Noen tenker sikkert at dette var egoistisk gjort av meg. Men vet du hva, dette var det beste både for meg og min situasjon.

 Den dagen vi gikk over til flaske ble det en helt ny verden for oss, jeg personlig klarte å nyte den nye tilværelsen og kose meg med de to små. Stemningen her hjemme ble noe helt annet, og jeg følte at jeg var mye mer tilstede.

 

Amming er bra, men ikke til enhver pris. Uansett hvor masse bra morsmelk har med seg, så er det ikke bra når det går på helsa løs.

Jeg er imponert over de som får til å amme tvillinger, jeg lurer noen ganger på hva de er laget av. Så en klapp på skuldra til de😊

 

Flinke Storesøster hjelper til<3

Fødselshistorien vår<3

 

Denne gangen valgte vi å dele fødselshistorien vår på en litt annerledes måte.

I vinter/vår poppet det opp innlegg på facebook om at FEM søkte deltakere til serien fødeavdelingen, i år så skulle de filme i Trondheim ved St.Olavs.

Jeg tenkte med en gang at dette var noe jeg kunne tenkt meg å bli med på, mye av grunnen var også fordi jeg ventet to søte små.

Jeg sendte inn en søknad uten at Tom viste noe om det. Hehe. Etterhvert fikk jeg en henvendelse fra produksjonen. De ønsket å filme fødselen vår.

Da var det kanskje på tide å varsle Tom, han var litt skeptisk til det hele, men etter litt godsnakk var han med på det:) Men selvfølgelig, hadde han ikke hatt lyst til det så hadde jeg ikke blitt med på programmet.

Under svangerskapet fikk jeg høre om litt forskjellig rundt tvillingfødsler, men gjerne så kom de mere tydelig frem de fødslene som hadde endt med keisersnitt, og ikke de som hadde gått helt fint for seg uten komplikasjoner. Jeg ønsket å kunne vise en tvillingfødsel som gikk helt fint, for å få bort litt den "negative" siden av en tvillingfødsel. Selvfølgelig hadde jeg ingen garanti for at min gikk fint for seg uten komplikasjoner. Det er ikke noe man vet før det hele er over, men håpet var der. 😊

Ønsker du å se min fødsel og hvordan den gikk, så deler vi fødselshistorien vår med dere Tirsdag 10.10, kl. 21.30 på FEM<3

 

 

Mitt Tvillingsvangerskap<3

Det har vært veldig stille fra denne kanten, men siden sist innlegg har det skjedd en hel del :) 

Den 19.07.17 kunne vi ønske Max og Martin velkommen til verden<3

 

Fødselshistorien skal dere få høre litt senere, men først vil jeg dele et innlegg om hvordan svagerskapet mitt har vært.

Jeg oppdaget i uke 4 at jeg var gravid, jeg fikk en følelse av at jeg skulle ta en test, og den viste positivt. Svangerskapet var planlagt, så det var en god følelse å få denne positive testen. Jeg fryktet tidlig at svangerskapskvalme kom til å komme denne gangen også, men jeg valgte å fortrenge det og håpe på det beste. Jeg fortsatte hverdagen som normalt med både jobb og trening, trening hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle holde på med så lenge kroppen taklet det.

I uke 6 kom kvalmen snikende. Jeg trengte ikke tenke meg om så mange ganger før jeg tok en telefon til legen, for å få medisin mot kvalmen. Jeg var utrolig dårlig i starten av mitt første svangerskap og fikk til slutt medisiner mot det, noe som ga en positiv effekt. Som jeg sa til legen, jeg trenger ikke noe repeat på det. Jeg fikk medisiner som hjalp til en viss grad, men til slutt kom oppkastet også. Det ble en fast morgen- og kveldsrutine. Jeg var glad jeg hadde disse tablettene, for jeg turte ikke tenke på hvordan formen hadde vært uten.

Det var en veldig tung periode, og jeg gjorde nesten ikke annet enn å sove så fort jeg var ferdig på jobb, trening var det heller ikke overskudd til. I det første svangerskapet ga det hele seg i uke 13, men denne gangen hang den fast helt til uke 17! Men plutselig var den borte, og det var utrolig befriende. Jeg kunne endelig kjenne på kroppen at jeg fikk et lite overskudd av energi, men jeg begynte å kjenne det i bekkenet. Selv om bekkenet gjorde vondt til tider, bet jeg sammen tennene og dro på trening. Det angrer jeg ikke på, så fort kroppen ble varm løsnet det hele seg. Og det var bare positivt.

Jeg tror det er utrolig viktig å ikke bare sette seg ned så fort man får litt vondt, jeg tror man har større utbytte av å prøve og være i bevegelse for å smøre leddene i kroppen. Jeg holdt på med trening frem til uke 32 i svangerskapet, men fikk da beskjed av overlege på sykehuset om å trappe det ned pga. vekstavvik på den ene tvillingen og hyppige kynnere.

Det satt langt inne å kutte ned, men jeg fortsatte å være i aktivitet i hjemmet. Jeg fikk en stor ryddeånd over meg, og jeg kan ikke komme på et skap eller en skuff jeg ikke har ryddet og organisert i! Jeg har egentlig vært utrolig heldig med svangerskapet mitt sett bort ifra det i starten og halsbrann. Men så fort kvalmen og oppkastet hadde gitt seg, var den fasen glemt ganske fort.

På slutten var min største utfordring når jeg skulle legge meg om kveldene, jeg fikk vondt i bekkenet av å ligge på siden og jeg hadde en del halsbrann (gaviskon var min bestevenn). Og jeg gikk på do nesten hver andre time. Men på dagtid var det ikke noe som heftet meg, så jeg hadde ingen grunn til å klage. Jeg føler jeg har vært veldig heldig med formen, på tross av at jeg faktisk har båret frem to barn. Jeg vet det er mange andre som sliter, og jeg synes utrolig synd på de. Og priser meg lykkelig over hvordan formen min var, det er tydeligvis ikke en selvfølge.

 

 

Uke 18

 

Uke 28

 

Forventninger til fødsel

Fødselen denne gangen blir nok ikke sånn som den var sist, jeg har tenkt litt på hvordan det vil bli å skulle føde to barn. kommer jeg til å klare å føde begge vaginalt? kommer jeg til å føde den ene vaginalt og den andre kommer med keisersnitt? Kommer det hele til og ende med keisersnitt? Jeg føler alt kan skje, men jeg tar utgangspunkt i at det blir som det førstnevnte. Min fordel er jo at jeg har født før, og vet hva det innebærer og hva kroppen må igjennom. Heldigvis så skal ikke kroppen igjennom to runder med åpningsrier. Hehe. Det er vel egentlig den verste delen med fødselen. 

Under denne fødselen vil det også være flere til stede enn under en vanlig fødsel, de er opp imellom 7-8 stykker inne når babyene skal komme ut. Men for meg kan vel egentlig hele sykehuset være inne uten at jeg kommer til å tenke så masse over det, sist var jeg så fokusert på det jeg skulle gjøre at jeg ensa egentlig ikke hvem som var tilstede.

En ting som er sikkert er at det kommer til å bli en "Ut av se sjøl" opplevelse. Blir veldig spennende og på nytt få kjenne på hva kvinnekroppen klarer. For det er egentlig helt sykt! Jeg husker bare hvor stor mestringsfølelse og hvor stolt jeg var etter min første fødsel. Og jeg kommer nok ikke til og være mindre stolt over meg selv denne gangen her.

 



 

Årets ferie

Denne sommeren blir ikke som de andre som har vært tidligere. Vi blir ikke å dra på noe "ferie". Detter fordi jeg nærmer meg fødsel og vil holde meg mest mulig i nærheten av Trondheim.

Etter at gutta har kommet til så blir vi kanskje å ta turen på hytta og hjem til hjemplassen min på Nordmøre, men det får vi se litt nærmere på når de har kommet til verden. Jeg skal ikke stresse med og reise bort med det første. Det gjorde jeg etter Maria var født, og jeg fant fort ut at sånn blir vi ikke og gjøre det denne  gangen. Det er godt å ta det med ro hjemme og bli vant med den nye tilværelsen.

For ja, denne gangen blir på en måte alt nytt igjen selv om jeg har et barn fra før av. Jeg har ikke tidligere hatt to babyer samtidig som vil kreve sitt av amming, bleieskift og kos. Samtidig som man har storesøster som også skal ha sin del av oppmerksomhet. :) Man får bare brette opp armene. Hehe. Heldigvis er vi To om dette ansvaret :)

Men siden sommeren blir mest her hjemme så valgte jeg å investere i litt nye utemøbler til oss, for å gjøre verandaen mer hjemme koselig. Tidligere har vi hatt noen sorte lave utemøbler. Men nå har jeg kjøpt en rotting sofa med bord til som er i sånn høyde at man kan sitte å spise mat ved bordet, og jeg angrer ikke på kjøpet. Det ble også kjøpt en parasoll, sånn at vi kan heise opp den å skjerme barna for den sterke sola om det er nødvendig. Med andre ord, nå ligger det til rette for at hele familien kan være ute å kose seg:)

 









 

Den Ostore fødebaggen

Da har jeg startet på den O store fødebaggen, jeg er nå i uke 35+5 og føler at det er på tide at jeg begynner og ha den klar. jeg vet jo ikke når en fødsel vil finne sted, og med tvillinger så kan de fort komme litt tidligere enn til termin. Så for at jeg skal slippe og stesspakke den når ting begynner og skje så tenker jeg at det kan være greit å ha enkelte ting klart. Det er ikke alt jeg får til og pakke nå, så jeg har laget en oversiktlig liste så det er lett for Tom og finne siste rest om jeg skulle ha behov for hjelp til det.


Jeg synes det er litt vanskelig å vite hva jeg skal ha med og hva jeg kommer til og føle behov for og ha på sykehuset. jeg har jo født en gang tidligere og har pakken en fødebagg før, men likevel står jeg fast. hehe. Jeg er sånn type person som heller pakker med meg litt for mye enn for lite. så det er godt mulig jeg ikke trenger halvparten av det jeg har pakket. 

Jeg har denne gangen valg og skaffe meg Bellybandit til og ha etter fødsel, jeg håper den vil hjelpe meg i og få magen litt fortere tilbake i shape ved at jeg legger litt press på magen, etter sist svangerskap så brukte jeg ikke noe sånt, og brukte laang tid på at magen skulle gå tilbake igjen. så blir spennende og se om dette magebeltet vil ha noe positiv effekt, og det finner jeg ikke ut før jeg har prøvd. 

SYKEHUS BAGGEN 

Her er pakkelisten tom har fått som han skal følge om ting plutselig oppstår og jeg ikke klarer å fikset det selv

🌸Sminkepung (ta alt som er i den rosa korga i den svarte toalettmappa i skapet på badet, er du i tvil så har jeg et bilde av innholdet til sminkepungen 😊)

🌸Rollon (Vichy med turkis topp, er i skoffa under vasken )

🌸Ansikt krem  (ren dagkrem med blå logo står øverst på hylla i kroken på badet) 

🌸Hårbørste (låne den rosa og gule til Maria 😇) 

🌸Flere cardigans som er finere

🌸Amme puta ( AKA pølsa) ligger i lekegrinden på soverommet 

🌸Slipperser (er et sted i leiligheten) 

🌸Styling ( sort hårspray, gull hårolje, hårskum KMS grønn beholder, står i den hvite kurva)

🌸Sokker (ankelsokker) 

🌸Daffe bukse (sort ) 

🌸 tynn mørkegrå daffegenser

🌸Blå løs bukse

 

Dette er ferdig pakket:)

🌸Toalettsaker ✅

🌸Ammeinnlegg✅

🌸Truser ✅

🌸Amme bh ✅

🌸Amme singletter✅

🌸Daffe genser grå og rosa ✅

🌸Dongeri Bukse blå og svart ✅

🌸Cardigans pakket en rosa og grå ✅

🌸Magebelte✅

🌸Reisehårføner✅

🌸Bind✅

 

 

 

 

 

Snickersgrøt!



 

Denne grøten har jeg dilla på fortiden, spiser den enten til frokost eller lunch nesten hver dag.

 

Ingredienser: 

Til en portion trenger du

♥ 1dl havregryn 

♥ 2.5 dl vann, kan blandes 50/50 med melk om ønskelig 

♥ en liten klype salt  

♥ en liten Ts.kakao pulver 

♥ natreen søtning

♥ en god Ts. Med peanøttsmør

 

Bland sammen havregryn, veske og salt og kok dette til en havregrøt, jeg gjør det lettvint å koker dette til grøt i micro, til meg tar det 5 min. 

Når den er ferdigkokt blander jeg inn kakao og natreen, og topper det hele med peanøtt smør. 

Namm. Dette er snadder. En god erstatter om man blir Mysen på noe søtt og godt men ønsker og holde seg innafor kostholdsmessig.

man kan også tilsette protein pulver om man ønsker en mere proteinrik grøt. Da bruker jeg enten vanilje eller sjokolade protein, da dropper jeg natreen søtningen. 



 

Hverdags sysler!

Tro det eller ei, men jeg har blitt bitt av Hekkle basillen. Jeg har begjitt meg ut på et prosjekt å hekkle vognpynt til guttene. Planen var å hekkle 3 ugler som henger på ei rekke.


(Bilde er lånt ifra Google)
Men etter å ha hekklet og feila på størrelsen typ 40 ganger så har jeg nå bestem meg for at det bare skal være en ugle. For å få tre like ugler viste seg å være vanskeligere enn hva jeg trodde. Hehe. 


 

Tro det eller ei, men disse tre er hekklet på samme oppskrift. Haha 🙈 Når det kommer til fe forskjellige størrelsene på ugla så har det noe med hvor stramt og slakt jeg hekkler. Men det begynner å nærme seg et mere stabilt handlag nå etter x antall runder.

Øvelse gjør mester 🙌🏼

Gleder meg til å vise det ferdige resultatet 😊

Noe godt i glasset.

Helga som var lagde jeg meg en sykt frisk og god alkoholfri drink. Og vil dele oppskriften med dere. 

Jeg lager ofte på slomp,så skal prøve så godt jeg kan å

skrive ned en tilnærmet oppskrift. 

INGREDIENSER 

💛 Vannmelon 

💛 Jordbær (fryst eller fersk) 

💛 Lime

💛 Mynte

💛 Sukker

💛 Bris granateple og bringebær

💛 Eplejuice 

 

Kjør jordbær og vannmelon med en stavmikser / blender til en "purre" .

Ha 1/5-1 Ts. Med sukker, (om du liker den litt søt så kan du ha i litt mere sukker)  3 båter lime og en kvist mynte i et glass som du mudler sammen. 

Tilsett purren og istbiter, bland dette sammen og topp med enten eple juice eller bris. Dette er litt smak og behag hva man foretrekker:) 



 

 

Graviditet og trening!

Jeg niholder på treninga så lenge jeg klarer, det gir så masse til kroppen min både iform av energi og glede:) jeg har selvfølgelig nå begynt å kjenne litt begrensinger når det kommer til trening, så nå går det mest i pulsspinn og turer. Styrke som jeg trente før har dabbet en del av, jeg fant ikke motivasjon til å fortsette med det etter graviditets uke 20. Så det viktigste for meg var å finne igjen treningsgleden, og det falt da på og prioritere spinning og gåturer, så får vi håpe at motivasjon til styrke trening kommer tilbake etter svangerskapet. 



 

Det er viktig for meg og klare og holde meg selv aktiv, i mitt første svangerskap var jeg lite aktiv og "veldig gravid". Jeg spiste det jeg ville ha uten å tenke så masse over at vektpila pekte fort oppåver. Man blir litt blind på kroppen når man har en voksende kul på magen, man merker ikke at man legger på seg på samme måten som man gjør utenfor et svangerskap. Selvfølgelig skal man gå opp litt i vekt i et svangerskap, sånn er kroppen lagd. men det er også en begrensning for hvor mye man bør går opp. For og si d sånn så sto vekta mi på nesten det samme som den gjorde rett før fødsel og et par uker etter fødsel. Med andre ord så hadde jeg lagt på meg mere enn nåkk. Og det fikk jeg kjenne på i ettertid, derfor er det viktig for meg å holde meg aktiv i dette svangerskapet, for å slippe et like stort skippertak etter svangerskapet som jeg hadde sist, men også fordi trening er gøy!  nå er jeg kommet til uke 27+5, og merker godt at det er to som begynner å ta god plass inni magen min. Jeg føler meg neste høygravid nå, å må bare innse at større blir jeg. Hehe:) 
 

"Og dere får to!"

 

Enkelte dager så kjenner man ekstra på at man skal gå ifra å ha et barn til tre. Noen dager føles det uendelig, mens andre dager føles det Okey. Det er de dagene man kjenner litt motgang at det føles helt forferdelig ut. Jeg henger meg ofte opp i kommentarer ifra folk, og noen kommer ofte i litt "negativ" form. Godt mulig at vedkommende ikke tenker så veldig over det og mener det sånn som det kan føles. Men det kan være alt ifra et barn som skriker, ikke hører etter eller trasser. Og da er enkelte veldig kjappe med å komme med replikken, "Og dere får to". For meg føles det ut som at noen prøver å straffe meg med disse kommentarene. Og jeg blir litt satt ut og vet ikke helt hva jeg skal svare, hvorfor kommer denne kommentaren nesten alltid når et barn har en negativ oppførsel? Hvorfor kan ikke denne kommentaren komme når et barn smiler, ler, koser seg å leker? Hvorfor skal vi kun bli påmint den belastningen det kan være å få to samtidig, men ikke hvor stor glede det også kan gi? Glede og frustrasjon vil dagene gi oss uansett om det er to eller en. Så hvorfor er det sånn at folk tillater seg og komme med den kommentaren når det er to i magen og ikke en? Mest sannsynlig så er det korttengheten som streifer over når folk sier dette. Så de fleste mener det sikkert ikke sånn som det kan føles for den som mottar kommentaren. Derfor følte jeg også for å skrive dette innlegget, for og gjøre folk litt mere beviste på hva de sier og hvordan det kan føles for mottakeren. Jeg skal ikke dra allesammen under en kam, jeg får selvfølgelig høre masse positivt også. Men de negative komentarene kan fort komme på de dagene man har nåkk å tenke på irundt at det blir to, og det kanskje ikke føles like lett. Å da er man jo selvfølgelig litt ekstra sensitiv også :)



 

Hva skjuler seg i magen.



Vi har egentlig helt siden uke 14 vist hva som skjulte seg i magen, men jeg har ikke klart og satt med helt til ro med det. Ikke fordi det ikke var ønsket, men man hører om at det innimellom blir sett feil. Når man går med tvillinger så vil legene vite hvilket kjønn det er i magen, dette fordi det gjør det lettere for de og skille tvillingene om det er forskjellige kjønn, men også for og kanskje kunne prøve og kartlegge om det er enegget eller toegget tvillinger. Det førstnevnte er vanskelig for de og vite om det er samme kjønn, det vil man ikke finne ut før de er ute av magen og man ser at de er prikk like eller ved en gen test. Torsdag 16 mars var det tur for den ordinære ul, og vi skulle få se de søte små igjen, og få se om de fortsatt hadde det bra og hvilket kjønn de har. Vi vet ikke om det er enegget eller toegget tvillinger som skjuler seg i magen, det vil vise seg når de kommer ut. Men kjønnet var det overhode ikke noe tvile på, det syntes klokke klart på skjermen. Vi venter oss to rakker gutter, som er kjempe stas!



I familien er det allerede kommet 3 jenter til sammen i søskenbarn flokken, så når det skulle komme gutt så var det veldig greit at det er to stykker så de får utlignet hønseflokken litt. Hehe. Etter ultralyd så var det rett hjem å ta et dykk i kjelleren for og hente opp baby klærne til Maria, nå ville jeg sortere og få solgt unna det vi ikke får bruk for mere.



(Det skal sies at det ble et kaos uten like når jeg satte igang sorteringen, og det ble enda verre enn det du ser her på bildet:)





Det var ei kommende storesøster som mente det at noen av hennes baby klær fortsatt passer henne, søte jenta vår<3

Når det kommer til baby klærn så selger jeg ikke alt, hun hadde så masse søte plag som vi er alt for knyttet til. Så disse tar vi vare på for henne til hun blir voksen. Mamman min gjorde det samme til meg og broren min, og det synes jeg var kjempe koselig. 

 

 

 

 

Tusen tanker!

Skrevet 26.01.17 : Naturligvis er det tusen tanker som går i hodet på meg akkurat nå, hvordan skal dette gå? Kommer jeg til å klare og ha to babyer samtidig? Hvordan vil hverdagen bli? Vi må ha ny bil? Større bolig? Det er masse som skal fordøyes i hodet for tiden, men i følge jordmor så har jeg enda god tid, så jeg må bare senke skuldrene å bli vant med tanken på at det er to. Så kommer resten etter hvert. Men det er lettere sagt en gjort. Hehe.

Skrevet 21.03.17: Disse tankene har endelig begynt å roe seg litt, det er nå snart 2 mnd. Siden vi fikk vite at vi venter tvillinger. Og tankene har fått sortert seg litt mere i hodet, men det er enda en del igjen. Det er fortsatt litt fjernt. Men man ser lysere på situasjonen, og det er bra:) jeg føler det at det er mor som sitter med de største bekjymringene. Faren her i huset har vært superstolt og gira fra første stund. Mens mor tenker på alle problemløsningene, kommer jeg til å klare og amme begge to samtidig? Hvordan skal jeg gjøre det med amming av to stykker ute i offentligheten? Kommer jeg til å gå over til flaske denne gangen? får jeg kolikk barn? Får jeg to sovebabyer? Klarer jeg å gi alle barna like mye kjærlighet? Kommer jeg til å takle og ha to babyer samtidig? Kommer jeg til å klare og gi alle 3 barna like mye oppmerksomhet? Med andre ord, tusen spm. Uten svar!  

Og sånn kommer det vel til å være helt til vi står der med de to små.

<3 Mali 

Over min villeste fantasi!

24.01.17 var dagen livet vårt forandret seg en stor del. Jeg har lenge i svangerskapet gått og følt at jeg ville dra på en tidlig Ultralyd, ikke at jeg direkte følte at det var noe galt med svangerskapet, men det bare virket så fjernt at det var en baby i magen min. Etter et par uker så var samboeren med på samme tanken, og jeg fikk beskjed om å bestille time. Jeg var ikke vanskelig og be, å klikket meg inn på sentrum gynekologi sin nettside der det var mulig å booke online. Tirsdag 24.01.17 kl 09.00 fikk vi time. Vi dro på timen veldig uvitende om hva vi kom til å få høre, timen startet med at gynekologen skreiv ned nødvendig informasjon før vi kunne starte. Og så var vi igang, og den første replikken han kommer med er "ja,her var det to". Jeg kan se det selv på skjermen, men det ville ikke synke inn. Jeg ser fort bort på samboeren som kommer med svaret "du kødder nå?" "Nei, her er det to" vi begge to begynner bare og le å få tårer i øynene.



 

Tusen tanker går irundt i hodet mitt, hvordan dette her skal gå.  Det ville ikke synke helt inn, å jeg satt bare og venta på at et TV team skulle komme inn å si at vi var pranked, dette TV teamet kom aldri. Hehe. Vi har en datter på 3.5 år fra før og hadde tenkt å bare skulle ha en til. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi kunnet forestilt meg at JEG skulle få tvillinger. Det var jo ikke noe tvillinger i familien, så tanken på at det var noe jeg kom til og få har egentlig aldri vært til stede. Men i ettertid så viser det seg at bestemor (pappas mamma) var vist gravid med tvillinger. Men var så uheldig å miste de. Så med andre ord så var genene på at jeg kunne få det veldig til stede. Tanken på at det var fjernt at det var en baby i magen ble bare enda mere fjern med at det befinner seg tvillinger inni der. Det vil nokk ta tid for at det skal synke inn, men man må bare ta tiden til hjelp. Nå er det sånn det har blitt og man må bare omstille seg til den nye tilværelsen som vil komme. 

 

<3 Mali

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » Juli 2017
hits